Spørsmål og svar om telefonsalg og uønsket reklame

Vi får ofte spørsmål om telefonsalg, reklame i posten og annen uønsket reklame. Her er svaret på noen av dem.
  • Hvordan blir jeg kvitt telefonsalg?

    Det er i utgangspunktet tillatt med telefonsalg så fremt du ikke har reservert deg mot telefonsalg i Reservasjonsregisteret: https://www.brreg.no/produkter-og-tjenester/reservasjon-mot-telefonsalg-og-adressert-reklame/ En reservasjon i Reservasjonsregisteret er livsvarig.

    Pass på å legg inn det telefonnummeret du ikke ønsker henvendelser til. Dette gir de som skal sjekke ringelistene opp mot Reservasjonsregisteret mer treffsikkerhet.

    Selv om du er reservert mot telefonsalg, kan næringsdrivende som du har et eksisterende kundeforhold til ringe deg – for eksempel avisen du abonnerer på eller banken du er kunde hos. Dette er likevel begrenset til kun å gjelde tilbud fra dette selskapet, og tilbudet må omhandle tilsvarende varer eller tjenester som du har i dag. Du kan også reservere deg direkte mot oppringninger fra de du er kunde hos ved å varsle den enkelte næringsdrivende. Selskapene har plikt til å respektere en slik intern reservasjon.

    Dersom du har bedt en næringsdrivende om å ringe deg, for eksempel ved at du takket ja til å motta tilbud per telefon da du ble medlem av en bokklubb, vil reservasjonen i Reservasjonsregisteret heller ikke gjelde.

    Vi anbefaler deg å ta telefonen dersom telefonselgere ringer. Da kan du finne ut hvem som ringer deg, og du har mulighet til å gi beskjed hvis du ønsker å bli slettet fra ringelistene. Viser det seg at det er noen som ikke respekterer reservasjonen din, kan du klage til oss: https://forbrukerombudet.no/tips-eller-klage

  • Er det lov å ringe meg om markedsundersøkelser når jeg er reservert mot telefonsalg?

    Opinions- og markedsundersøkelser regnes ikke som markedsføring, og du kan ikke reservere seg mot dette.

  • Jeg blir oppringt av frivillige organisasjoner som samler inn penger mot min vilje. Hva bør jeg gjøre?

    Det er i utgangspunktet tillatt for frivillige organisasjoner å ringe forbrukere om innsamling eller salg. Men du kan reservere deg mot slike telefonsamtaler i Reservasjonsregisteret: https://www.brreg.no/produkter-og-tjenester/reservasjon-mot-telefonsalg-og-adressert-reklame/ Du må da velge særskilt å reservere deg mot henvendelser fra frivillige organisasjoner. En reservasjon i Reservasjonsregisteret er livsvarig.

    Vi vil også anbefale at du registrerer telefonnummeret ditt i Reservasjonsregisteret for at reservasjonen skal fungere best mulig. Dette gir de som skal sjekke ringelistene opp mot Reservasjonsregisteret mer treffsikkerhet.

    Selv om du er reservert mot telefonsalg fra frivillige organisasjoner, kan organisasjoner som du har et eksisterende giverforhold til likevel ringe deg. Et eksisterende giverforhold innebærer at du er medlem i en frivillig organisasjon eller at du har opprettet en fast giveravtale. Dersom du ikke har en fast giveravtale, men har gitt en rekke enkeltstående bidrag til organisasjonen, kan du også regnes som en fast giver. Organisasjon kan imidlertid ikke kontakte personer som har reservert seg mot telefonsalg på bakgrunn av at de har gitt ett eller to enkeltstående bidrag. Telefonsalget må i tillegg skje innen rimelig tid etter at du ga ditt siste bidrag. Dersom det har gått et helt år siden sist gitte bidrag vil dette som regel tilsi at giverforholdet er avsluttet.

    Selv om du har et giverforhold til en organisasjon, kan du reservere deg direkte mot oppringninger fra denne ved å varsle om dette. Organisasjonen må respektere en slik intern reservasjon.

    Vi anbefaler deg å ta telefonen dersom organisasjonene ringer. Da kan du finne ut hvem som ringer deg og du har mulighet til å gi beskjed hvis du ønsker å bli slettet fra ringelistene. Hvis noen har ringt i strid med reservasjonen din, kan du klage til oss: https://forbrukerombudet.no/tips-eller-klage

  • Frivillige organisasjoner ringer meg selv om jeg har bedt dem om å slutte. Hva gjør jeg?

    Dersom du har bedt en organisasjon om å slutte å ringe deg, skal dette respekteres. Vi anbefaler deg å sende en skriftlig henvendelse hvor du ber om å bli slettet fra deres ringelister. Be også om en bekreftelse på at dette er gjort. Du kan også sende oss en klage på selskapet: https://forbrukerombudet.no/tips-eller-klage

  • Jeg har mottatt lodd med faktura fra en frivillig organisasjon uten at jeg har takket ja til dette. Hva gjør jeg?

    Frivillige organisasjoner kan sende ut skrapelodd sammen med en forespørsel om å støtte, forutsatt at det fremgår tydelig at betalingen er frivillig og at forbrukeren ikke plikter å returnere loddene.

    I markedsføringsloven er det imidlertid et forbud mot såkalt negativt salg, dvs. at næringsdrivende eller frivillige organisasjoner leverer varer og krever betalt for det, uten at det er inngått en avtale om dette.

    Det er den frivillige organisasjonen som må bevise at de har inngått en avtale med deg om levering av lodd mot betaling. Du har derfor ingen plikt til å betale hvis ikke kravet kan dokumenteres.

    Vi vil anbefale deg å protestere skriftlig på regningen til den frivillige organisasjonen, og be om dokumentasjon for den avtalen de mener å ha inngått med deg. Vi anbefaler også at du ber den frivillige organisasjonen bekrefte skriftlig at de vil slette kravet dersom de ikke kan dokumentere at det er inngått en avtale.

    Du kan også sende oss en klage på selskapet: https://forbrukerombudet.no/tips-eller-klage

  • Jeg har mottatt en faktura fra en frivillig organisasjon uten at jeg har takket ja til å støtte. Hva gjør jeg?

    Det er organisasjonen som må kunne dokumentere at du har takket ja til å bidra med økonomisk støtte.

    Vi anbefaler derfor at du retter en skriftlig henvendelse til organisasjonen der du bestrider kravet og ber om at fakturaen blir slettet. Du kan også be organisasjonen legge frem dokumentasjon på at du har takket ja til å bidra med økonomisk støtte.

    Om du har takket ja til å støtte en forening/organisasjon, men i ettertid har ombestemt deg, er vår erfaring at en organisasjon som regel har lav terskel for å slette slike krav.

    Hvis fakturaen du har mottatt kun gjelder pengeinnsamling (eksempelvis et rent økonomisk bidrag, kjøp av et "symbolprodukt" e.l.) anses ikke dette som salg etter markedsføringsloven, og Forbrukerombudet kan derfor ikke ta opp saken.

  • Jeg mottar reklame i posten adressert til meg. Er dette lov?

    Det er i utgangspunktet tillatt å sende adressert reklamepost. Men du kan reservere deg mot å motta adressert reklame i posten i Reservasjonsregisteret: https://www.brreg.no/produkter-og-tjenester/reservasjon-mot-telefonsalg-og-adressert-reklame/ En reservasjon er livsvarig.

    Selv om du er reservert mot adressert reklame, kan næringsdrivende som du har et eksisterende kundeforhold til, for eksempel banken din, likevel sende deg reklame. Men de kan bare reklamere for sine egne tilbud, og tilbudet må omhandle tilsvarende varer eller tjenester som du har i dag. Du kan også reservere deg direkte mot å motta adressert reklame i posten fra selskapene du er kunde hos. Næringsdrivende må respektere en slik intern reservasjon.

    Har du bedt en næringsdrivende om å sende deg post med reklame, for eksempel ved at du takket ja til dette da du registrerte deg som kunde, vil reservasjonen i Reservasjonsregisteret heller ikke gjelde.

    Har et firma sendt deg reklame i posten i strid med reservasjonen din, kan du klage til oss: https://forbrukerombudet.no/tips-eller-klage

  • Jeg mottar masse uønsket reklame og spam på min e-postadresse. Hva gjør jeg for å stoppe dette?

    Det er forbudt å sende reklame på e-post til personer som ikke er eksisterende kunder eller har takket ja til å motta slik markedsføring. Du trenger derfor ikke å reservere deg mot dette.

    Vår erfaring er at det finnes en del konkurranser og spørreundersøkelser på internett, hvor man ved å delta skal ha takket ja til å motta markedsføringshenvendelser. Vi anbefaler derfor at du har et bevisst forhold til det å legge igjen kontaktopplysninger som e-postadresse og telefonnummer i slike konkurranser.

    Ved markedsføring på e-post til eksisterende kunder er det en begrensing i at de næringsdrivende bare kan markedsføre sine egne tilbud, og tilbudet må omhandle tilsvarende varer eller tjenester som kundeforholdet allerede bygger på. All reklame på e-post skal inneholde en avmeldingslenke.

    Til tross for strenge regler opplever likevel svært mange forbrukere å motta spam på e-post, og den klart største andelen av spam kommer fra utenlandske avsendere, som Forbrukerombudet har begrenset mulighet til å følge opp. Dersom du mottar slike e-poster anbefaler vi å bruke filterfunksjonen som er innbygget i de fleste e-postprogrammer. Denne funksjonen lar deg styre e-post som inneholder nærmere angitte ord eller er sendt fra bestemte adresser rett til søppelkassen. Hvordan dette gjøres, vil du kunne finne informasjon om i e-postprogrammet ditt eller på nettsiden hos selskapet du har e-postkonto hos. Se også råd fra Nettvett: https://nettvett.no/e-postvett/

  • Hvordan kan jeg vite om e-posten jeg har fått er et svindelforsøk?

    Svindelforsøk på e-post er utbredt. Variantene er mange: falske lotterigevinster, arv fra en ukjent onkel i Spania, «venner» i pengenød eller en ukjent person som trenger hjelp med å flytte store pengesummer. Ofte blir det gitt løfter om belønning. Så vidt vi vet er samtlige slike konsepter forsøk på svindel.

    De siste årene har Forbrukerombudet også sett mange eksempler på svindlere som har utgitt seg for å være fra banker, kortselskaper eller lignende for å lure forbrukere til å gi fra seg sensitive opplysninger. I e-posten står det gjerne at de har hatt dataproblemer og at de derfor ber deg om å gi informasjon om kontonummer, kredittkortnummer eller lignende på nytt. Ingen av selskapene du er kunde hos vil be om denne typen informasjon per e-post. Derfor bør du aldri gi bort kontoopplysningene dine på e-post. Sjekk heller opp saken med firmaet som oppgis som avsender av e-posten.

    Slik kan du avsløre et svindelforsøk:
    • Avsenderens e-postadresse: store selskaper bruker ikke Hotmail, Yahoo, Gmail, AOL o.l. Men vær obs på at avsenders e-postadresse lett kan endres, slik at den fremstår som å være sendt fra serveren til et selskap.
    • Generell hilsen: fordi svindel-epost sendes ut til mange mottakere, er åpningshilsenen ofte generell, for eksempel «Dear user» eller «Dear Sir/Madam».
    • E-posten krever hurtig handling fra deg: svindel-epost vil ofte be deg om å reagere raskt, for eksempel fordi noen forsøker å få tilgang til kontoen din. Men dersom et selskap oppdager at noen prøver å trenge seg inn på kontoen din, vil kontoen bli sperret til du selv åpner den igjen. Det er med andre ord vanligvis ingen grunn til å skynde seg.
    • Falske lenker: svindel-epost vil ofte prøve å få deg til å klikke på en lenke for å logge inn på kontoen din hos selskapet. Disse lenkene gir inntrykk av å sende deg til selskapets offisielle nettside, men sender deg i realiteten til svindlerens nettside. En enkel måte å avsløre dette på er å legge pekeren over linken før du trykker på den. Du vil da se hvor lenken fører deg på linjen nederst til venstre i nettleseren din. Dersom denne adressen ikke stemmer med den i e-posten, er det grunn til mistanke.
    • Vedlegg: svindel-epost vil ofte be deg om å åpne vedlegg til e-posten. Vedlegget kan inneholde virus, og du bør derfor ikke åpne vedlegg fra avsendere du ikke stoler på.
    • Ber om personlige opplysninger: seriøse selskaper vil aldri be deg om å oppgi kredittkortnummer, pinkoder, bankkontonummer, brukernavn, passord e.l. i en e-post.
    • Dårlig språk: noen svindel-eposter er skrevet på relativt dårlig norsk. Men også her har oversettingsprogrammene blitt bedre, og det er ikke alltid lett å avsløre svindlerne på språket.

  • Jeg mottar uadressert reklame og/eller gratis aviser som jeg ikke ønsker. Hvordan stopper jeg dette?

    Dersom du ikke ønsker å motta uadressert reklame og/eller gratis aviser, kan du reservere deg mot dette. Dette gjør du ved å merke postkassen din med henholdsvis «nei takk til uadressert reklame» og/eller «nei takk til gratis aviser». Du kan lage merkene selv eller bruke standardiserte «nei takk»-klistremerker. Slike klistremerker kan blant annet hentes på ditt lokale postkontor, eller bestilles fra Naturvernforbundet eller Forbrukerombudet.

    Du kan imidlertid ikke reservere deg mot å motta alminnelig informasjon i postkassen. Som alminnelig informasjon regnes blant annet informasjon fra stat eller kommune, for eksempel om selvangivelsen din, eller lokal informasjon som programmet for 17. mai. Menighetsblad og politiske partiprogrammer regnes heller ikke som uadressert reklame eller gratis aviser, fordi de ikke er utgitt i næringsvirksomhet. Reklameinnstikk i aviser regnes heller ikke som uadressert reklame eller gratis avis.

    Les mer om hva som regnes som uadressert reklame, gratis aviser og alminnelig informasjon: https://forbrukerombudet.no/uadressert-reklame-gratis-aviser

  • Jeg mottar menighetsblad i posten som jeg ikke ønsker. Er dette lov?

    Det er ikke forbudt å distribuere menighetsblad eller informasjon fra andre tros- og livsstilsamfunn til forbrukere, selv om forbrukeren har reservert seg mot uadressert reklame og gratis aviser.

    Årsaken til dette er at forbudet i markedsføringsloven bare gjelder levering av reklame og gratis aviser som skjer i næringsvirksomhet. Et trossamfunn regnes normalt ikke som en næringsdrivende.

    Les mer om hva som regnes som uadressert reklame, gratis aviser og alminnelig informasjon: https://forbrukerombudet.no/uadressert-reklame-gratis-aviser

  • Jeg har mottatt uønsket politisk reklame. Er dette lov?

    Markedsføringsloven gjelder bare markedsføring som skjer som ledd i ”næringsvirksomhet”. Politiske parti vil normalt ikke regnes som næringsdrivende. En henvendelse med et rent politisk budskap, utgitt av et politisk parti eller en politisk organisasjon, er derfor tillatt, selv om du har reservert deg mot uadressert reklame, gratis aviser, telefonsalg eller adressert reklame.

    Det er heller ikke noe forbud mot å sende politiske budskap på SMS eller e-post.

    Les mer om hva som regnes som uadressert reklame, gratis aviser og alminnelig informasjon: https://forbrukerombudet.no/uadressert-reklame-gratis-aviser

  • Jeg har fått en pakke i posten som jeg ikke har bestilt. Hva gjør jeg?

    Det er forbudt for næringsdrivende å sende ut varer til personer som ikke har bestilt disse og kreve betaling for dette. Hvis du har mottatt en vare som du ikke har bestilt, er du ikke forpliktet til å betale for den. Du er heller ikke forpliktet til å returnere den.

    Det er den næringsdrivende som må bevise at du har bestilt varen. For at en bindende avtale skal være inngått ved telefonsalg, skal du etter telefonsamtalen ha mottatt skriftlig informasjon (gjerne per e-post eller SMS) om de viktigste vilkårene, og deretter takket ja skriftlig.

    Du bør derfor sende en skriftlig henvendelse, gjerne per e-post, til selskapet hvor du protesterer på kravet og ber dem dokumentere at de har inngått en avtale med deg. Dersom selskapet ikke kan dokumentere at du har bestilt varen, har du ingen plikt til å betale.

    Hvis kravet sendes videre til et inkassobyrå, er det viktig at du også protesterer skriftlig til inkassobyrået. Be om at saken settes på vent til gyldigheten av kravet er avgjort. Et inkassobyrå har ikke lov til å kreve inn penger dersom det er uenighet om kravet er gyldig eller ikke.

    Hvis du har flere spørsmål, kan du kontakte Forbrukerrådet: http://www.forbrukerradet.no/kontakt-oss/.

  • Jeg bestilte kun en «prøvepakke», men har havnet i et abonnement. Hva gjør jeg?

    Noen selskaper markedsfører gratis «prøvepakker» eller kampanjetilbud som går over i et abonnement med jevnlige leveringer. I slike tilfeller må den næringsdrivende opplyse tydelig om at forbrukeren ved å takke ja til prøvepakken også takker ja til et abonnement og prisen for dette. Dersom du har blitt lurt til å inngå en abonnementsavtale, er det ulovlig for den næringsdrivende å kreve betaling for videre forsendelser.

    Det er den næringsdrivende som må bevise at du har inngått en gyldig avtale om et løpende abonnement. For at en bindende avtale skal være inngått ved telefonsalg, skal du etter telefonsamtalen ha mottatt skriftlig informasjon (gjerne per e-post eller SMS) om de viktigste vilkårene, og deretter takket ja skriftlig.

    Du bør derfor sende en skriftlig henvendelse til selskapet, gjerne per e-post, hvor du protesterer på kravet. Husk å skrive hvorfor du protesterer, for eksempel fordi du mener markedsføringen var villedende og at du derfor har blitt lurt til å inngå en avtale du ikke mente å inngå.

    Hvis kravet sendes videre til et inkassobyrå, er det viktig at du også protesterer i en e-post til inkassobyrået. Be om at saken settes på vent til gyldigheten av kravet er avgjort. Et inkassobyrå har ikke lov til å drive inn et krav som er omtvistet.

    Hvis kontoen din har blitt belastet, bør du ta kontakt med banken din så fort som mulig. Kortutstederen er forpliktet til å tilbakeføre beløp som er trukket uten at du har godkjent det. Dersom du ikke er fornøyd med bankens behandling av saken, kan du klage saken inn for Finansklagenemnda: www.finkn.no. Vi vil også anbefale deg å sperre kortet ditt, slik at det den næringsdrivende ikke kan trekke mer penger fra kontoen din.

    Hvis du har flere spørsmål, kan du kontakte Forbrukerrådet: http://www.forbrukerradet.no/kontakt-oss/.

  • Etter at jeg deltok i en konkurranse, eller ble trukket ut som heldig vinner av en premie, har det blitt trukket penger fra kontoen min. Hva gjør jeg?

    Noen selskaper markedsfører konkurranser eller spørreundersøkelser hvor forbrukere kan vinne fine premier, for eksempel produkter fra Apple eller Samsung. Andre gir deg mulighet til å bestille slike produkter til en veldig lav pris. I noen tilfeller utgir svindlere seg for å være kjente selskaper, gjennom å opprette falske avisartikler eller sende ut e-post i navnet til en kjent merkevare.

    Felles for konseptene er at forbrukeren må oppgi kontoopplysninger for å betale en lav sum for å få tilsendt produktet. Med liten skriftstørrelse, eller i avtalevilkårene, kommer det fram at forbrukeren samtidig blir abonnent på en tjeneste som selskapet jevnlig vil trekke betaling for.

    For at en abonnementsavtale skal være gyldig, må du som forbruker ha fått opplysninger som har gjort at du klart og tydelig forsto hva avtalen gikk ut på. Uten en gyldig avtale er det forbudt å trekke betaling.

    Det er den næringsdrivende som må bevise at du har inngått en gyldig avtale med dem. Du bør derfor sende en e-post til selskapet og protestere på kravet. Der bør du forklare hvorfor du mener at du ikke har inngått en gyldig avtale med selskapet.

    Kortutsteder er forpliktet til å tilbakeføre beløp som er trukket uten ditt samtykke. Du bør derfor ta kontakt med banken din så fort som mulig. Dersom du ikke er fornøyd med bankens behandling av saken kan du klage saken inn for Finansklagenemnda: www.finkn.no.

    Vi anbefaler deg også å sperre kortet ditt, slik at selskapet ikke kan trekke mer penger fra kontoen din.

    Hvis du har flere spørsmål kan du kontakte Forbruker Europa: https://forbrukereuropa.no/no/kontakt.