Agenda 2017 (bokmål)

Et forbrukermarked i endring

Nye digitale tjenester kan gjøre hverdagen enklere for mange. Du kan handle reiser, tjenester og varer på nett, forvalte boligsalget ditt selv og sjekke helsen din ved hjelp av et utall nye apper. Digitaliseringen baner vei for stadig nye aktører innenfor den såkalte delingsøkonomien. Og den senker barrierene for markedsføring og kjøp og salg av varer og tjenester på tvers av landegrensene. Utviklingen gjør at det både har blitt enklere og mer krevende å være en bevisst forbruker.

De viktigste beslutningene

I 2017 vil vi bruke ressursene våre på områder som har stor betydning for folks hverdag. Vi vil arbeide for at forbrukerne skal ha mulighet til å ta viktige beslutninger på riktig grunnlag. Og vi vil jobbe for at handelen gjennomføres på en ryddig og lovlig måte, både på tradisjonelle og på nye plattformer. Det gjelder når de skal kjøpe ny bolig, inngå avtaler om lån og kreditt eller handle tjenester via digitale apper. Personer som oppsøker alternativ behandling skal ikke bli lurt av markedsføringen til å tro at kostbar behandling kan kurere sykdommer og lidelser. Og forbrukere skal ikke være nødt til å akseptere urimelige vilkår for å kunne ta i bruk tv-tjenester.

Vi tar oppdraget på alvor

Den enkelte forbrukeren kan ikke selv påvirke hvordan produkter markedsføres, eller forhandle frem sine egne avtalevilkår. Oppgaven min som forbrukerombud er derfor å sørge for at interessene til forbrukerfellesskapets blir ivaretatt. Jeg er overbevist om at de fleste næringsdrivende ønsker å følge markedsføringsloven. Prinsippet om dialog, veiledning og forhandling om frivillige løsninger skal fortsatt være en sentral del av det vi gjør. De som bryter loven skal få vite hva de må gjøre for å rette opp forholdet. Og det skal få konsekvenser å fortsette ulovlig praksis. Samtidig er det nødvendig at vi raskt slår ned på åpenbar ulovlig markedsføring.

Regjeringen vurderer for tiden hvordan markedsføringsloven bør endres for å gjøre håndhevingen av loven mer effektiv. Blant annet vurderes det om Forbrukerombudet selv skal kunne fatte vedtak i alle saker og få utvidet mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr. De foreslåtte endringene vil styrke forbrukernes vern ved at vi raskere og mer effektivt kan slå ned på, og stanse ulovlig virksomhet.

Tillit og trygghet

For meg er forbrukerrettigheter og beskyttelse av forbrukerinteressene tett knyttet til spørsmålet om tillit og trygghet. Tillit til at det som fremstilles i reklamen, er til å stole på. Trygghet for at du ikke blir bundet til en avtale som bare sikrer selgerens interesser, men ikke dine.

Jeg ønsker at folk fortsatt skal stole på at vi jobber for dem, og at de som henvender seg til oss opplever å bli tatt på alvor. Med dagens utvikling er Forbrukerombudet og markedsføringsloven viktigere enn noen sinne. Jeg gleder meg til å sette virksomhetsplanen for 2017 ut i livet.

Elisabeth Lier Haugseth Forbrukerombud

Finans

Finansielle tjenester omfatter blant annet lån og kreditt, betaling, forsikring og sparing. Dette er tjenester alle forbrukere er avhengige av, men som kan være vanskelige å sette seg inn i og forstå.

Betalingstjenester er blant de tjenestene forbrukerne benytter hyppigst og er mest avhengige av. Tjenester som Vipps, mCash, MobilePay og Apple Pay har fått rask utbredelse. Avtaler for bruk av betalingsinstrumenter skal ha rimelige og balanserte vilkår, og markedsføringen skal ikke være villedende. Forbrukerombudet vil gripe inn mot villedende markedsføring og ulovlige avtalevilkår hos mobilbetalingstilbydere.

 Lån og kreditt markedsføres i stort omfang. Vi fører tilsyn med kredittmarkedsføring i alle medier, og er opptatt av at den skal inneholde riktige prisopplysninger og ikke være aggressiv og villedende. Forbrukerne skal få nødvendige opplysninger om kredittavtalen i forkant av avtaleinn­gåelsen, og selve avtaleinngåelsesprosessen skal skje på en betryggende måte.

Privatleasing av bil er et komplisert og sammensatt produkt, og det er flere priselementer enn rente og månedsleie som er med på å bestemme totalkostnadene for hele leieperioden. En gjennomgang av leasingavtalene som tilbys i Norge viste at avtalene er til dels svært ubalanserte i forbrukers disfavør. Forbrukerombudet vil i året som kommer ta opp enkeltsaker for å sikre at leasingavtaler er rimelig og balanserte.

Mange spareprodukter er vanskelig å forstå, både når det kommer til innhold, bindingstid og risiko. Særlig gjelder dette pensjon- og pensjonsspareprodukter. I året som kommer vil vi kartlegge markedsføring av denne typen produkter gjennom tilsynsaksjoner. Vi vil også behandle enkeltsaker hvis vi avdekker lovbrudd.

Forbrukere bruker store summer på forsikringer hvert år. Markedsføring av forsikringer skal ikke villede forbrukerne til å tro at de dekker mer enn de i realiteten gjør. I 2017 vil vi føre tilsyn med markedsføring av forsikringsprodukter, med særlig fokus på villedende markedsføring.

Banktjenester har ofte stor økonomisk betydning for forbrukere. Det er derfor en viktig oppgave for Forbrukerombudet å sørge for at avtalevilkårene som presenteres for forbrukerne er rimelige og balanserte.

Et lovforslag om endring i blant annet inkassoloven skal legge til rette for at en del henvendelser som i dag må sendes per brev, for eksempel inkassovarsel og betalingsoppfordring, skal kunne sendes elektronisk. Vi vil arbeide for å sikre at forbrukere mottar og blir informert om faktura, inkasso og andre vesentlige henvendelser på en betryggende måte.

Nytt regelverk kan føre til endringer i de tekniske løsningene for elektronisk ID, det vi i dag kjenner som BankID og Buypass. Vi vil følge med på endringer i regelverk og informasjonen som gis til forbrukerne om elektronisk ID, for å bidrar til at forbrukere mottar viktig informasjon om denne løsningen.

Bolig

Det kan oppstå ulike forbrukerproblemer i markedet for kjøp, salg og leie av bolig. En forutsetning for at forbrukerne skal kunne ta gode og informerte valg er at standardavtalene som blir benyttet er klare, rimelige og balanserte og at markedsføringen ikke er villedende. Ved å føre et aktivt tilsyn med boligmarkedet kan Forbrukerombudet bidra til et tryggere marked, og forhindre at det oppstår sivile tvister i etterkant av et kjøp eller et leieforhold.

Når forbrukere kjøper prosjekterte boliger inngås ofte avtalen før boligen er ferdig. Dermed får ikke kjøperen undersøke boligen på forhånd eller påvirke fremdriften. Vi vil i 2017 gjennomgå kontrakter for prosjektert bolig, med et særlig fokus på uklare frister for når boligen skal være ferdigstilt, og uklare vilkår der selger tar forbehold.

Kjøper av prosjekterte boliger er i stor grad prisgitt den informasjonen utbygger og megler gir. Vi ser at utbyggere og prosjektmeglere tar i bruk ny teknologi, for eksempel VR-briller, for å gi forbrukerne en visuell opplevelse av boligen. Forbrukerombudet vil holde seg oppdatert på nye former for markedsføring, og sørge for at det gis et realistisk bilde av boligen.

Tvister i bolighandelen handler i hovedsak om at kjøper mener at boligen er i dårligere stand enn opplyst i markedsføringen. I 2016 tok Eiendom Norge initiativ til å nedsette en arbeidsgruppe bestående av eiendomsmeglere, representanter fra Finn.no og Forbrukerombudet for å finne løsninger som kan senke konfliktnivået i bolighandelen. Dette arbeidet vil fortsette i 2017.

Bruk av lokkepris, hvor prisantydninger er satt lavere enn reell forventning for å trekke flere potensielle kjøpere til visning, er et forbrukerproblem. Forbrukerombudet skal fortsatt bidra til å forhindre at lokkepris blir benyttet.

Frem til nylig var Finn.no omtrent det eneste stedet boliger ble markedsført. Nå ser vi at både eiendomsmeglere og forbrukere som selger selv i større grad bruker sosiale medier, i tillegg til nye portaler som Livvin og SeMinBolig. MegleSelv og Propr er nye, digitale verktøy for forbrukere som vil selge uten bruk av eiendomsmegler. Digitalisering av bolighandelen kan gi mange nye muligheter, men også nye utfordringer. Vi vil i 2017 sikre at aktørene på boligmarkedet følger markedsføringsloven når de tar i bruk nye konsepter og teknologi.

I år vil vi også føre tilsyn med eierskifteforsikring. Det er viktig å sikre at forbrukerne, uavhengig av hvilken tilbyder de velger, forstår hva avtalevilkårene innebærer slik at de tar kjøpsbeslutninger på riktig grunnlag. Selgers ansvar etter avhendingslova er omfattende. Vi vil ta opp ulovlig og problematisk markedsføring og avtalevilkår hos eierskifteforsikringsselskapene.

Forbrukere som leier bolig av profesjonelle utleiere skal ha klare og balanserte husleiekontrakter, og markedsføringen skal være i tråd med markedsføringsloven.Henvendelser til Forbrukerombudet tyder på at enkelte profesjonelle utleiere krever mer av sine leietakere enn hva de har lov til etter husleieloven. I 2017 vil vi gjennomføre tilsynsaksjoner for å avdekke ulovlig markedsføring av utleieboliger, og forby kontrakter med urimelige vedlikeholdsvilkår og andre ulovlige vilkår.

TV, internett og tele

Produkter og forretningsmodeller innenfor tv, internettaksess og telefoni er i rask utvikling. En viktig del av Forbrukerombudets tilsyn på disse markedene er å holde seg orientert om markedsutviklingen. For store deler av disse tjenestene finnes særregulering i lov om elektronisk kommmunikasjon (ekomloven). Men markedsføringslovens generelle forbrukerbeskyttelsesregler gjelder også.

Forbrukerombudet har i flere år arbeidet for å begrense tilbydernes bruk av urimelige avtalevilkår innenfor tv-, internettaksess- og telefonibransjene. Tatt i betraktning den raske utviklingen på disse markedene er det viktig at vi følger opp etablert praksis om bindingstid, oppsigelsestid, krav for oppsigelse og andre innelåsende mekanismer for å sørge for at avtalevilkårene til både nye og etablerte aktører følger markedsføringsloven.

Forbrukerombudet kom til enighet med kabeloperatørene om at det i løpet av 2016 ikke lenger skulle være et krav om å måtte kjøpe tv-tjenester for å kunne få kjøpe internettaksess, såkalt tvungent koblingssalg. Vi vil følge med på utviklingen i markedet, både på nye produktkoblinger og vilkår som bidrar til å redusere eller hindre forbrukernes valg av tilbyder og tjenester. Vi vil også følge nøye med på at markedsføringskampanjer og øvrige salgsframstøt ikke er egnet til å villede forbrukerne i en fase hvor markedet er i stor endring.

I fjor startet vi forhandlinger med alle de største tv-tilbyderne om hvilke regler som gjelder dersom de vil gjøre endringer i avtalene de har med forbrukerne. Vi vil fortsette forhandlingene om innholdet i standardkontraktene med tv-selskapene i 2017.

Flere mobilselskap opererer med en oppsigelsestid i avtalevilkårene som innebærer at mobilselskapene tar seg betalt for tjenesten etter at leveringen er avsluttet og kunden er overført til nytt selskap. I praksis vil forbrukerne betale dobbelt i perioden etter overføring. I 2017 vil vi utrede hvorvidt slike vilkår er i strid med markedsføringslovens forbud mot urimelige vilkår.

Internettilknytning kan være en kostbar tjeneste for mange husholdninger, særlig der tilbyder må legge infrastruktur til husstanden, typisk fiberaksess. Vi ser at disse tjenestene ofte selges gjennom dørsalg. Henvendelser til oss viser at det blir gitt mangelfulle opplysninger ved avtaleinngåelsen, både om pris, avtalens forpliktelser og andre vesentlige opplysninger. Enkelte selgere tyr også til overdrevne påstander om teknologiens fordeler og spiller på forbrukernes bekymring for å gå glipp av ny teknologi. Vi vil i 2017 orientere bransjen om kravene i markedsføringsloven og angrerettloven, og ta opp enkeltsaker ved klare lovbrudd.

Mobilabonnementer selges i dag ofte i pakker, hvor det er mengden data som avgjør prisen man må betale. Opplysninger om pris på det som ikke er inkludert i pakken er ofte ikke lett å finne. Forbrukerombudet har de siste årene ført tilsyn med markedsføring av hastighet i mobilbransjen, og vil fortsette å vurdere tiltak dersom tilbyderne ikke gir tilstrekkelige opplysninger om hastighet i sin markedsføring. I 2017 vil vi gripe inn mot og stanse villedende markedsføring av mobiltelefoni der sakens alvorlighetsgrad tilsier det.

Forbrukerombudet mener det er i strid med markedsføringsloven å henvise forbrukere som skal kontakte selskapet de har et kundeforhold til, til et femsifret nummer som har høyere takst enn «grunntakst». Spørsmålet er foreløpig oppe til behandling i EU-domstolen, men vil trolig være avklart i løpet av 2017. Vi vil følge opp denne avgjørelsen når den kommer. Avgjørelsen kan få betydning for norske selskapers prisfastsettelse på slike servicenumre.

Forbrukervern i den digitale økonomien

Forbrukervernet skal være sterkt, også med nye, fremvoksende markedsførings- og forretningsmetoder. I 2016 fikk Forbrukerombudet prosjektfinansiering fra Barne- og likestillingsdepartementet. Dette ga oss mulighet til å prioritere tilsyn med flere viktige områder i den digitale økonomien.

Vi vil følge opp disse temaene i 2017. En hovedsatsing i tilsynet blir arbeidet med å hindre skjult reklame i sosiale og redaksjonelle medier. Alle aktører som driver med markedsføring, må følge markedsføringsloven, og forbrukerne skal vite det dersom de blir eksponert for reklame. I 2017 vil vi lansere en oppdatert versjon av veiledningen vår om reklame i sosiale medier. Dette arbeidet vil følges opp med tilsyn.

Avtalevilkårene for digitale tjenester er ofte svært lange, og tar timevis å lese igjennom. Avtalene blir gjerne inngått på mobiler med små skjermer. Forbrukerombudet ønsker i 2017 å intensivere arbeidet for at forbrukerne skal kunne ta informerte valg om hvilke avtaler de skal inngå, ved å få riktig informasjon til rett tid. Dette gjelder både når de betaler med penger og med egne personopplysninger, og gjelder alle digitale tjenester fra enkle apper til plattformer for delingsøkonomi. Avtalene i den digitale økonomien skal ikke inneholde overraskende eller urimelige vilkår.

Mange av forbrukerspørsmålene i den digitale økonomien medfører utfordringer langt ut over landegrensene. Selskapene tilbyr gjerne tjenestene sine til hele verden. Et effektivt forbrukervern krever derfor samarbeid mellom tilsynsmyndigheter både nasjonalt og internasjonalt. I 2017 vil vi arbeide for internasjonal enighet om hvordan forbrukernes rettigheter skal ivaretas internasjonalt i den digitale økonomien. Slik kan både vi og andre lands forbrukermyndigheter føre et effektivt tilsyn. For å kunne ta en aktiv rolle i å sikre forbrukernes rettigheter i den digitale økonomien søker vi Barne- og likestillingsdepartementet om midler til en særskilt innsats på dette feltet.

Helse

Markedet for alternativ behandling er stort i Norge, med over 200 ulike behandlingsformer. All alternativ behandling har det til felles at effekten av behandlingen ikke er dokumentert. Regelverket for markedsføring av alternativ behandling er derfor strengt. Blant annet er det ulovlig å benytte påstander om at behandlingen har effekt på konkrete sykdommer og lidelser.

I 2017 vil vi gjennomføre tilsyn på markedsføring av alternativ behandling. Vi vil særlig se etter påstander om at alternativ behandling har effekt på alvorlige sykdommer og lidelser. Vi vil også oppdatere retningslinjene for markedsføring av alternativ behandling og aktivt formidle disse til bransjeorganisasjoner og enkeltaktører.

I de senere årene har vi sett en stor økning i utviklingen av mobile helseapplikasjoner. Forbrukere kan blant annet bruke disse til å måle pust og hjerterytme, ta bilder av mistenksomme føflekker eller føre trenings- og kostholdsdagbok for å gå ned i vekt.

I 2017 vil vi bidra til at markedsføringen av helseapplikasjoner ikke er villedende, og at forbrukere ikke får inntrykk av at applikasjonene kan forebygge eller kurere konkrete sykdommer eller lidelser. Vi vil også bidra til at avtaleinngåelsen ved kjøp og nedlastning av helseapplikasjoner er trygg.

Forbrukerombudet har sett en økning i markedsføring av kosmetiske behandlinger, som Restylane og Botox, samt ulike helsekostprodukter i sosiale medier. Barn og unge er aktive brukere av sosiale medier, og markedsføring i kanaler som blogg og Instagram kan nå et svært ungt publikum. Når en handelspraksis rettes mot barn, eller kan ses eller høres av barn, skal det vises særlig aktsomhet.

I 2017 vil vi gjennomføre tilsyn for å avdekke ulovlig markedsføring av kosmetiske behandlinger og helsekostprodukter, og behandle enkeltsaker i tilfeller hvor det er sterke forbrukerhensyn.

Netthandel og telefonsalg

De siste årene har netthandel, abonnementsfeller og telefonsalg vært høyt prioritert i Forbrukerombudets arbeid. Gjennom dette arbeidet har vi oppnådd mye positivt for mange forbrukere.

I likhet med foregående år er omfanget av klager på uønsket og ulovlig telefonsalg omfattende, og det er mange problemer knyttet til salgsformen. I hovedsak reagerer forbrukere på at reservasjonen deres mot telefonsalg ikke blir respektert. Regjeringen har foreslått endringer i regelverket for telefonsalg. Forbrukerombudet vil følge opp eventuelle endringer. Veilederen vår om regelverket ved telefonsalg vil bli oppdatert, og vi vil informere næringsdrivende om regelverket, slik at de nye reglene blir fulgt.

Både Forbrukerombudet, Forbrukerrådet og Forbruker Europa får mange klager på såkalte abonnementsfeller, hvor forbrukere har havnet i uønskede abonnement på ulike varer og tjenester. Vi ser at mange av de problematiske aktørene er utenlandske. I 2017 vil vi derfor i hovedsak videreføre vårt internasjonale arbeid på dette området.

Netthandel er svært utbredt og øker stadig. I vårt arbeid ser vi at mange næringsdrivende ikke overholder alle forpliktelser de har etter markedsføringsloven og angrerettloven. Det florerer også av nettbutikker som selger falske merkevarer eller som er rene svindelkonsepter. I 2017 vil vi bidra til at forbrukere får god veiledning og blir henvist til rett instans, og at næringsdrivende er informert om og overholder regelverket.

Prisopplysninger

Prisen på varer og tjenester er vesentlig informasjon som forbrukerne er avhengige av for å kunne orientere seg i markedet og ta bevisste valg. I sin enkleste form innebærer krav til prismerking at det henger prislapper på varen og er god hyllemerking i forretningene. I andre sammenhenger hvor prisbildet er mer komplisert, kan det være behov for mer omfattende prislister og eksempelpriser. Når stadig mer av handelen og informasjonssøket foregår på internett, blir det viktig at man også finner prisopplysningene der. I 2017 vil vi gjennomføre tilsynsaksjoner og behandle enkeltsaker for å sørge for at reglene blir fulgt.

Markedsføring av salg og prisnedsettelser benyttes ofte av de næringsdrivende, fordi det har vist seg å være effektive markedsføringsbudskap. Førpriser og andre sammenligningspriser skal være reelle, slik at forbrukerne ikke blir lurt til å kjøpe varer og tjenester som ikke er så prisgunstig som de markedsføres som. I 2017 vil vi behandle enkeltsaker ved klare brudd på markedsføringsloven og veilede næringsdrivende om kravene til bruk av salg og rabatter.

Billigstpåstander, prisgarantier og prisløfter kan ha en sterk villedende effekt på forbrukerne dersom de ikke er riktige. I tillegg til å gi et feil inntrykk av prisnivået, kan de føre til at forbrukerne ikke undersøker og sammenlikner priser i markedet i tillit til at påstandene i markedsføringen er riktig. Markedsrådet og Forbrukerombudet stiller derfor strenge krav til denne typen markedsføring. I 2017 vil vi kontrollere at billigstpåstander, prisgarantier og prisløfter ikke er villedende, og stanse dem som er det.

Beskyttelse av barn og unge

Norske barn har et særskilt vern mot urimelig handelspraksis, og reglene for markedsføring vurderes strengere når barn blir eksponert for reklame. Det er også forbudt å rette direkte kjøpsoppfordringer til barn eller å oppfordre barn til å mase på foresatte om å kjøpe ting.

Forbrukerombudet vil samarbeide med andre tilsyn og organisasjoner for å bidra til at barn kan være trygge forbrukere. I tillegg skal Forbrukerombudet informere næringsdrivende om regelverket, for å forhindre ulovlig markedsføring overfor barn.

I 2017 vil vi delta i ekspertutvalg om barn og pengespill. Vi vil utarbeide retningslinjer for markedsføring mot barn på arrangementer, og ta opp enkeltsaker dersom det foreligger sterke forbrukerhensyn.

Transport

Tall fra Virke viser at over 70 prosent av alle reiser kjøpes på Internett. Reisene kjøpes direkte fra nettsidene til flyselskap, hoteller og pakkereisearrangører, men også gjennom nettbaserte reisebyrå, hotelbookingssider, søkesider for flybilletter eller lignende. Flere av disse aktørene fraskriver seg ofte alt ansvar for reisens utførelse.

Flere nettbaserte aktører opererer med betalingsgebyr når man betaler med kort, og forbrukerne reagerer på at gebyrene er høye. Etter forbrukerrettighetsdirektivet kan man ikke ta et større kredittkortgebyr enn det transaksjonen faktisk koster, og vi kan gripe inn mot gebyrer som er urimelig høye.

Flere av aktørene selger også avbestillingsforsikringer og ulike servicepakker. Det er viktig at dette markedsføres på en måte som ikke villeder forbrukerne til å tro at de gir bedre beskyttelse enn det som faktisk er tilfellet.

Store forsinkelser på langdistanseruter, flykonkurser og omfattende stenginger av flyplasser i Europa grunnet vulkanutbrudd og uvær, har demonstrert hvor viktig passasjerrettigheter ved flyreiser er. En gjennomgang har vist at flyselskapenes standardvilkår ikke alltid gjenspeiler forbrukernes rettigheter etter EU-regelverk og internasjonale konvensjoner.

Samtidig har det oppstått et marked for selskaper som vil hjelpe forbrukerne i å kreve kompensasjonen de kan ha krav på. Det er viktig at selskaper som selger klagehjelp, ikke villeder forbrukerne i markedsføringen eller har standardvilkår som utnytter forbrukernes manglende kjennskap til lovfestede rettighetene.

Antallet reisende med kollektivtransport er økende, men passasjerrettigheter på dette området har tradisjonelt vært svakere enn fly og pakkereise. I 2017 vil vi føre tilsyn med at transportselskapene retter seg etter gjeldende og fremtidige EU-forordninger om passasjerrettigheter.

Strøm

Strøm er et nødvendighetsgode som for mange utgjør en relativt stor andel av husholdningsbudsjettet per år (ca. 25.000 kr i året for en familie). Strømmarkedet har over 100 kraftleverandører og det er mange ulike produkttyper å velge mellom når forbrukere skal forsøke å finne det beste tilbudet. Strømmarkedet fremstå også som relativt komplisert for mange forbrukere, og kan være vanskelig å navigere i. Det er derfor ekstra viktig at forbrukerne gis korrekt og tilstrekkelig informasjon i markedsføring og ved inngåelse av avtaler om kjøp av strøm.

Det er også viktig at avtalevilkårene som benyttes av kraftleverandører og nettselskaper er rimelige og balanserte. Forbrukerombudet utarbeidet sammen med bransjeorganisasjonen Energi Norge i 2016 reviderte standardvilkårene for kraftlevering til forbrukere. I 2017 vil ombudet følge opp dette arbeidet og kontrollere at de nye vilkårene er tatt i bruk av bransjen.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) arbeider med flere prosesser som i løpet av de nærmeste årene vil føre til store endringer for alle landets strømkunder. Av særlig betydning er arbeidet med ny modell for fastsettelse av tariff for husholdningskunder, med en mulig overgang til effektbaserte tariffer. Utrullingen av smarte strømmålere (AMS) vil også fortsette for fullt i 2017. Vi vil følge disse prosessene videre og være i dialog med NVE og Forbrukerrådet for å sikre at forbrukernes interesser ivaretas.

Internasjonalt

De siste årene har vi sett en utvikling med mer målrettede forsøk på å villede norske forbrukere i markedsføring på internett hvor utenlandske aktører står bak. Dette gjør det viktig for Forbrukerombudet å arbeide aktivt internasjonalt for å beskytte forbrukere mot grenseoverskridende brudd på forbrukervernlovgivningen og stanse svindlerne.

De nordiske forbrukerombudene har årlige samarbeidsmøter på ledernivå, samarbeider om enkeltsaker som er aktuelle i alle de nordiske landene, og søker å utarbeide felles holdninger til mer generelle forbrukerspørsmål.

Det meste av regelverket Forbrukerombudet fører tilsyn med er forordninger og direktiver fra EU som er tatt inn i norsk rett. Den norske forbrukerpolitiske agendaen blir også i stor grad preget av pågående EU-prosesser. Forbrukerombudet prioriterer å gi innspill både til EU-kommisjonen og gjennom nasjonale prosesser for å sikre at lovgivningen fra EU gir norske forbrukere god beskyttelse og rettigheter.

EUs samarbeidsforordning (CPC) legger til rette for et forpliktende samarbeid mellom håndhevingsmyndighetene i Europa for å beskytte forbrukere mot urimelig handelspraksis og avtalevilkår i EU/EØS-landene. Forbrukerombudet prioriterer deltakelse i dette arbeidet høyt.

Vi deltar også i International Consumer Protection and Enforcement Network (ICPEN), som er et uformelt nettverk av tilsynsorganer fra over 50 land. Arbeidet består blant annet av samarbeid om konkrete saker og informasjonsdeling.

Ombudet har de siste årene hatt som prioritert oppgave å skolere hele organisa­sjonen i internasjonal tenkning og å bygge opp et godt samarbeid med tilsynsorganer i andre land.

Tilbake til toppen