MR-sak 02/04: Forbrukerombudet - Garderobe Erik Bøckmann

Tips en venn

Mottakers e-post:
Din e-post:

MR-sak 02/04: Forbrukerombudet - Garderobe Erik Bøckmann

22.03.2004
Saken gjelder hvorvidt enkeltmannsforetaket Garderobe Erik Bøckmanns anvendelse av begrep som "-30%", "Inntil -40%", "NÅ -30%" og tilsvarende uttrykk, uten å oppgi hvilken pris det sammenlignes med, samt sammenligning med førpris og med veiledende pris uten å henholdsvis dokumentere eller sannsynliggjøre at sammenligningsprisene er reelle, er i strid med markedsføringsloven (mfl.) §§ 1 første ledd, 2 og 3.

Vedtak av 16.03.04

Klager: Forbrukerombudet
Innklaget: Garderobe Erik Bøckmann, Postboks 1198, 1631 Gamle Fredrikstad

Markedsrådets sammensetning:
1. Høyesterettdommer Ole Bjørn Støle
2. Direktør Randi Punsvik
3. Amanuensis Eva Opshaug Teigen
4. Overtannlege Anne-Grethe Beck Andersen
5. Direktør Bjørn F. Hauge
6. Advokat Cathrine Lødrup

1. Sakens bakgrunn
Saken gjelder hvorvidt enkeltmannsforetaket Garderobe Erik Bøckmanns anvendelse av begrep som "-30%", "Inntil -40%", "NÅ -30%" og tilsvarende uttrykk, uten å oppgi hvilken pris det sammenlignes med, samt sammenligning med førpris og med veiledende pris uten å henholdsvis dokumentere eller sannsynliggjøre at sammenligningsprisene er reelle, er i strid med markedsføringsloven (mfl.) §§ 1 første ledd, 2 og 3.

Garderobe Erik Bøckmanns anvendelse av ovennevnte begrep fremgår av utvalgte annonser for Garderobe-mannen i Aftenposten og OBOS-bladet i perioden 20.01.2002 til 06.08.2002. Sammenligning med veiledende pris fremgår av annonse i Dagsavisen 21.03.2003.

Forbrukerombudet mottok den 28.08.2002 en klage fra Njaal Arne Høyland på Garderobe-mannens markedsføring.

Forbrukerombudet tilskrev Garderobe-mannen v/Garderobesenteret AS den 10.09.2002 og anførte at markedsføringen av prisavslag på skyvedørsgarderober var i strid med mfl. §§ 2 og 3. Daglig leder Erik Bøckmann tok muntlig kontakt den 27.09.2002, og opplyste at foretaket ikke ville innrette seg etter Forbrukerombudets syn. Etter anmodning fra Bøckmann nedtegnet Forbrukerombudet hans innvendinger i brev av 02.10.2002, i tillegg til å orientere om at Forbrukerombudet ville vurdere å fatte forbudsvedtak dersom slik markedsføring gjentok seg.

På bakgrunn av opplysninger fra Njaal Arne Høyland ble Forbrukerombudets første og andre brev til innklagde adressert til Garderobe-mannen ved Garderobesenteret AS. I april 2003 ble Forbrukerombudet oppmerksom på at foretaket Garderobe-mannen AS hadde gått konkurs, og således ble slettet fra Foretaksregisteret 19.06.2001. Organisasjonsnummeret som fulgte av den næringsdrivendes Internettside tilhørte enkeltmannsforetaket Garderobe Erik Bøckmann. Virksomheten som tidligere fant sted under foretaket Garderobe-mannen AS finnes nå under det nevnte enkeltmannsforetaket, derfor har Forbrukerombudets korrespondanse fortsatt til Garderobe Erik Bøckmann.

I brev av 12.12.2002 fra Njaal Arne Høyland ble Forbrukerombudet gjort oppmerksom på at Garderobe-mannen fortsatt benyttet samme type markedsføring av prisavslag i OBOS-bladet for november og desember 2002. Forbrukerombudet tilskrev Garderobe-mannen v/Garderobesenteret AS den 08.01.2003, og gjentok at Forbrukerombudet fant selskapets markedsføring å være i strid med markedsføringsloven. Det ble videre varslet at Forbrukerombudet ville fatte forbudsvedtak, dersom Garderobe-mannen ikke bekreftet at firmaet ville innrette sin markedsføring i samsvar med Forbrukerombudets standpunkter innen 14.01.2003.

I brev av 12.01.2003 mottatt hos Forbrukerombudet den 06.03.2003, opplyste daglig leder Erik Bøckmann at Forbrukerombudets standpunkter ville bli tatt til etterretning i den fremtidige markedsføring, og at nye annonser allerede var bestilt.

På bakgrunn av dette brevet og foretakets nye annonse i Dagsavisen 21.03.2003; "All kurvinnredning -25%" samt med mindre skrift; "Rabatten trekkes fra leverandøren sin veil. prisliste", tilskrev Forbrukerombudet Garderobe Erik Bøckmann den 01.04.2003, og redegjorde for markedsføringslovens krav til bruk av veiledende priser. Vedlagt fulgte også Forbrukerombudets orienteringsbrev til møbel- og belysningsbransjen av 10.12.2002, idet Bøckmann gjentatte ganger hadde etterspurt de tiltak Forbrukerombudet hadde igangsatt overfor andre aktører i bransjen.

Forbrukerombudet mottok ikke svar fra Bøckmann, og sendte i brev av 28.04.2003 en påminn else. Da det fortsatt ikke kom noe svar, varslet Forbrukerombudet i brev av 04.07.2003 at saken ville bli fremlagt for Markedsrådet.

Forbrukerombudet la til grunn at frivillig ordning i hht. mfl. § 13 femte ledd ikke ble oppnådd, da Garderobe Erik Bøckmann i uke 41 i Drammens Tidende annonserte med "-30 og 40 %" på enkelte skyvedørsgarderober, uten at sammenligningspris ble oppgitt.

I brev av 27.10.2003 til Erik Bøckmann ble det varslet om at Forbrukerombudet i sin foreleggelse av saken for Markedsrådet ville anføre at vedtaket om tvangsgebyr rettes både mot Erik Bøckmann personlig og enkeltmannsforetaket Garderobe Erik Bøckmann.

Saken ble oversendt Markedsrådet ved ekspedisjon av 22.01.2004. Behandlingen fant sted den 23.02.2004. For Forbrukerombudet møtte seksjonssjef Magne Eek og førstekonsulent Annette Asper. For Garderobe Erik Bøckmann møtte daglig leder Erik Bøckmann og salgssjef Tor Arne Vestlund.

2. Forbrukerombudets anførsler
Etter å ha sett en annonse for prisavslag på garderober, kjøpte Njaal Arne Høyland varer hos Garderobe Erik Bøckmann våren 2001. Ifølge annonsen skulle man få 30-40% rabatt ved bestilling før sommeren. Etter at garderobene var levert og montert høsten 2001, ble Høyland oppmerksom på at Garderobe-mannen til stadighet annonserte med det som tilsynelatende var prisavslag. Han mente dette ikke kunne være reelle prisavslag, da varene sjelden eller aldri ble solgt til full pris. Han samlet en del annonser fra Aftenposten og OBOS-bladet fra april 2002 og frem til han sendte sin klage til Forbrukerombudet.

Det følger av Markedsrådets og Forbrukerombudets praksis at annonsører som gir inntrykk av prisavslag, må opplyse hvilken pris det sammenlignes med. Videre må de henholdsvis kunne dokumentere eller sannsynliggjøre at den prisen det sammenlignes med er reell, enten det er egen førpris, veiledende pris eller sammenligningspris innen markedsområdet.

Garderobe-mannen har i en rekke av sine annonser anvendt begrep som "NÅ -25%, "Inntil -40%" og lignende uten at det oppgis hvilket grunnlag rabatten er trukket fra.

Det umiddelbare inntrykket annonsen skaper er at forbrukeren får et prisavslag på henholdsvis 25% og 40% i forhold til den prisen varene vanligvis selges for. Mange forbrukere vil på denne bakgrunn ønske å kjøpe garderober, fordi de tror de får et gunstig pristilbud.

Forbrukerombudet er opptatt av at prisopplysninger skal være klare og entydige, for å unngå at forbrukere villedes av markedsføring av prisavslag som gir inntrykk av å være langt større enn det de i realiteten er. Markedsføres for eksempel prisavslag som "NÅ -25%" som i Garderobe-mannens markedsføring, må besparelsen på -25% være reell. Den reelle  besparelsen synliggjøres for forbrukerne ved å vise hvilket grunnlag rabatten trekkes fra.
 
De krav Forbrukerombudet stiller til anvendelse av prissammenligninger i markedsføring fremkommer av Orientering om praksis - Prisopplysninger - markedsføringsloven, heretter omtalt som prisorienteringen, punkt 3.

Det følger av orienteringens punkt 3.1 at det må anføres hvilken pris (forretningens egen før-pris, priser hos navngitt(e) konkurrent(er) eller veiledende pris) som er oppgitt til sammenligning med den lavere prisen, dersom det anvendes eksakte prissammenligninger i reklamen. Garderobe-mannens markedsføring av prisavslag som "NÅ -25%" er å anse som en eksakt prissammenligning.

Etter Forbrukerombudets syn er Garderobe-mannens markedsføring ved å anvende uttrykk som "inntil ", "nå" og lignende, uten å oppgi hvilket grunnlag rabatten trekkes fra, villedende og utilstrekkelig veiledende, og således i strid med mfl. §§ 2 og 3.

Forbrukerombudet legger til grunn at annonsering av prisavslag uten angivelse av konkret sammenligningspris, normalt vi bli oppfattet av forbruker som prisavslag i forhold til egen førpris.

Det følger av langvarig praksis etter markedsføringsloven at det vil være villedende og i strid med lovens § 2 å sammenligne med førpriser som ikke er reelle. Videre vil det være urimelig overfor forbruker og i strid med markedsføringsloven § 1 å benytte førpriser dersom det ikke kan fremlegges dokumentasjon for at prisene er reelle. I henhold til Markedsrådets praksis innebærer dette at varene må være dokumentert solgt i forretningen for førprisen i perioden før salget.

I Markedsrådssak nr. 11/2000, Elkjøp Norge AS - Forbrukerombudet, stadfester Markedsrådet Forbrukerombudets forbudsvedtak mot Elkjøp. Selskapet forbys, med hjemmel i mfl. §§ 1 og 2, å benytte pristilbud hvor det sammenlignes med forretningens førpris, uten at selskapet kan legge frem dokumentasjon for at førprisen er reell. I Markedsrådets avgjørelse heter det blant annet:

"Dersom det skal benyttes førpris i markedsføringen, er det et krav at førprisen er reell. For å unngå at reglene omgås ved at det først benyttes en urealistisk pris som ingen vil betale, for deretter å benytte denne prisen som sammenligningsgrunnlag, må det stilles krav til hva uttrykket "reell førpris" innebærer. Utgangspunktet blir da at det må kunne dokumenteres at varen har blitt solgt i et visst antall, for førprisen, i den forretning markedsføringstiltaket gjelder, i perioden like før salget".

Dette følger også av prisorienteringens pkt. 3.2, hvor det fremgår at man ved prissammenligning ikke må gi inntrykk av at sammenligningsprisen er egen førpris dersom dette ikke er tilfellet. Førpris må bare brukes som sammenligningspris dersom dette er en pris varen virkelig har blitt solgt for i regulært salg i vedkommende forretning, for kapitalvarer i minst de siste 1 ½ månedene før realisasjonen.

Forbrukerombudet anser markedsføringen lovstridig da det ikke er mottatt dokumentasjon for at Garderobe-mannen har solgt et visst antall varer for førprisen i periodene før firmaet markedsfører sine prisavslag, jfr. mfl. §§ 1 første ledd og 2.  

Forbrukerombudet har i tillegg, på bakgrunn av samtale med Bøckmann, grunn til å tro at sammenligningsgrunnlaget ikke er egen førpris, men veiledende pris. Bøckmann opplyste at få aktører i bransjen, herunder Garderobe-mannen, opererer med de veiledende prisene som settes av leverandørene, samt at stadig markedsføring av nedsatte priser er vanlig. Hvis det er slik at prisavslaget refererer seg til veiledende pris uten at dette fremgår, mener Forbrukerombudet at Garderobe-mannens markedsføring uansett er villedende og i strid med mfl. § 2.

Det følger av Forbrukerombudets og Markedsrådets praksis at det vil være villedende og i strid med mfl. §§ 1 første ledd og 2 å anvende veiledende pris som sammenligningsgrunnlag i markedsføring dersom det ikke kan sannsynliggjøres at de veiledende prisene er reelle, alternative priser i markedet.

Markedsrådssak nr. 03/92, Moe & Co A/S - Forbrukerombudet, gjelder et selskaps sammenligning av egne priser m ed veiledende priser. Markedsrådet fant bruken av utsagnet "Sammenlignet med andre er våre priser opptil -50% lavere" og betegnelsen "jubelpris" i strid med mfl. § 2 første ledd, fordi det verken var sannsynliggjort at prisene var lavere enn konkurrentenes eller at de var særlig lave. I Markedsrådets avgjørelse heter det blant annet:

"Etter Markedsrådets syn må en næringsdrivende som vil sammenligne sine priser med veiledende pris, kunne sannsynliggjøre at veiledende pris virkelig brukes i rimelig omfang. Som nevnt vil den næringsdrivende før markedsføringen starter, måtte gjøre seg opp en mening om sannhetsverdien i de utsagn som brukes i reklamen, og dette materialet bør det senere normalt kunne redegjøres for."

Videre uttalte Markedsrådet i sak nr. 03/82, Forbrukerombudet - A/S Grans Bryggeri, at veiledende pris i utgangspunktet må referere seg til markedsprisen, og at dette innebærer at en ikke uvesentlig del av omsetningen foregår til veiledende pris.

Det er på denne bakgrunn nedfelt som et generelt krav i prisorienteringens pkt. 3.10, at veiledende priser bare kan brukes som sammenligningsgrunnlag i markedsføringen dersom en ikke uvesentlig del av omsetningen innen det aktuelle markedsområdet skjer til veiledende priser. Det følger videre at det er den næringsdrivende som må sannsynliggjøre at de veiledende prisene er reelle, og at en ikke uvesentlig del av omsetningen skjer til disse veiledende prisene innen det aktuelle markedsområdet.

Begrepet "ikke uvesentlig" er ikke umiddelbart klart. Forbrukerombudet har antatt at betingelsen for å kunne sammenligne med veiledende priser er oppfylt dersom minst 1/3 av omsetningen innen det aktuelle markedsområdet skjer til veiledende priser.

Forbrukerombudet har etter samtale med Bøckmann forstått ham slik at varene i markedet generelt ikke selges til veiledende priser, men at det alltid tilbys en viss rabatt. Av denne grunn mener Forbrukerombudet at Garderobe-mannens markedsføring er villedende og i strid med mfl. § 2.

Uansett anser Forbrukerombudet markedsføringen for å være lovstridig da det ikke er sannsynliggjort at de veiledende prisene er reelle, alternative priser i markedet, jfr. mfl. §§ 1 første ledd og 2. 

I henhold til mfl. § 16 skal det, med mindre særlige grunner tilsier noe annet, i vedtak som treffes av Markedsrådet eller Forbrukerombudet, fastsettes et tvangsgebyr som skal betales dersom vedtaket senere overtres. Forbrukerombudet kan ikke se at det foreligger særlige grunner til å gjøre unntak fra hovedregelen i denne saken.

Formålet med tvangsgebyret er å påvirke den næringsdrivende til å avstå fra den ulovlige handlingen i framtiden. Ifølge forarbeidene skal gebyret minst settes så høyt at det ikke lønner seg å overtre vedtaket. Hvis forbudsvedtaket ikke overtres, oppstår ingen betalingsplikt. 

Tvangsgebyrets størrelse skal i henhold til forarbeidene fastsettes etter en skjønnsmessig vurdering av sakens art og innklagdes økonomiske forhold.

Garderobe-mannen har til tross for gjentatte forespørsler verken fremlagt omsetningstall fra fjoråret eller en oversikt over de utgifter foretaket har hatt til markedsføring. Videre har foretaket ikke levert årsregnskap til Brønnøysundregistrene, noe enkeltmannsforetak riktignok ikke er pliktige til å gjøre.

Foretaket har vist liten vilje til å innrette seg etter Forbrukerombudets standpunkter, og har så vidt Forbrukerombudet bekjent ikke gjort noen forsøk på å legge frem den etterspurte dokumentasjonen. Det antas å foreligge betydelig fare for gjentakelse av den lovstridige markedsføring. Videre mener Forbrukerombudet at markedsføringens omfang, og det faktum at enkeltmannsforetaket har seks utsalgssteder, bør tas med i vurderingen av tvangsgebyrets størrelse.

Forbrukerombudet tillegger det preventive hensynet mest vekt, og mener at tvangsgebyret bør settes til kr 300.000,-, noe som også vil være i tråd med Markedsrådets og Forbrukerombudets tidligere praksis.

Markedsrådet har i henhold til mfl. § 12 også hjemmel til å rette vedtak mot medvirkere. Av forarbeidene til bestemmelsen, Ot.prp. nr. 34 (1994-1995) s. 27 flg., fremgår det at hensynet til en mest mulig effektiv lov tilsier at det er nødvendig at også personer bak den ulovlige virksomheten bør kunne rammes. Det er spesielt fremhevet at vedtak omgås ved at det opprettes nye selskaper, og at markedsføringen fortsetter i regi av det nye selskapet. Videre understrekes viktigheten av at det i markedsføringen klart fremkommer hvilket rettssubjekt som står bak tiltaket, slik at forbrukerne vet hvem de skal forholde seg til. Forbrukerombudet vil i sin videre saksbehandling vurdere om det er aktuelt å stille krav om dette i tilknytning til franchisekjeden Garderobe-mannens markedsføring. Dette vil særlig være aktuelt hvis franchisegiver Garderobe Erik Bøckmann ikke kan gjøres ansvarlig for franchisetakernes markedsføring, jf. Ot.prp. nr. 62 (1999-2000) s. 28 - 29.

Til sist vises det til Markedsrådssak nr. 18/2001, Postbanken - Forbrukerombudet, der Markedsrådet kom til at franchisegiver ikke var ansvarlig for den aktuelle markedsføringen, fordi vedkommende ikke hadde direkte befatning med den. I nærværende tilfelle er det  motsatte tilfelle, idet det er franchisegiver som har utformet annonsene. 

Det fremgår av Brønnøysundregistrene at Erik Bøckmann er daglig leder/administrerende direktør i Garderobesenteret AS, samt kontaktperson for enkeltmannsforetaket Garderobe Erik Bøckmann. For å forhindre fremtidig markedsføring av den ovennevnte karakter, er Forbrukerombudet av den oppfatning at vedtaket også bør rettes mot både Garderobesenteret AS og Erik Bøckmann.
 
Dette begrunnes blant annet med at Erik Bøckmann på Internettsiden www. garderobe.no er oppført som kjedeansvarlig for franchisekjeden, samt at han både er eier, kontaktperson og daglig leder for Garderobesenteret AS. Det er dessuten han som har korrespondert med Forbrukerombudet og underskrevet brevene. Videre var Erik Bøckmann tidligere en del av selskapet Garderobe-mannen AS, som drev tilsvarende virksomhet som enkeltmannsforetaket Garderobe Erik Bøckmann, men som gikk konkurs og ble slettet fra Enhetsregisteret i 2001. Når det opereres med flere rettssubjekter er det vanskelig for forbrukeren å vite hvem de skal forholde seg til.

Ved fastsettelsen av tvangsgebyrets størrelse bør det legges vekt på hensynet til det preventive. Til tross for at Forbrukerombudets korrespondanse har gått til Garderobe Erik Bøckmann, er realiteten at Erik Bøckmann, daglig leder i både Garderobe Erik Bøckmann og Garderobesenteret AS, har vist liten vilje til å innrette seg etter Forbrukerombudets standpunkter. Det antas å foreligge betydelig fare for gjentakelse av den lovstridige markedsføringen.

Ved fastsettelsen av tvangsgebyrets størrelse mot Garderobeselskapet AS, bør markedsføringens omfang og selskapets  omsetning, i henhold til årsregnskapet for 2002, på kr 8.582.750,- tas med i vurderingen. Tvangsgebyret bør settes til kr 300.000,-. Forbrukerombudet antar at dette trolig vil være et stort nok beløp til at gebyret vil virke tilstrekkelig preventivt.

Ved fastsettelsen av tvangsgebyrets størrelse mot Garderobe Erik Bøckmann bør det legges vekt på at det på foretakets Internettside markedsføres med prisavslag, som "Dagens tilbud", "Stompa 25%", uten at det oppgis noe sammenligningsgrunnlag, samt at foretaket er franchisegiver. Hensynet til det preventive tilsier at det bør ilegges et tvangsgebyr på kr 300.000,- mot Garderobe Erik Bøckmann.

Ved fastsettelsen av størrelsen på tvangsgebyret mot Erik Bøckmann, vil hans personlige økonomi være et moment av betydning. Det vises her til utskrift fra skattelistene for 2002, hvor Bøckmann står oppført med kr 0,- i inntekt og kr 2.307.000,- i formue. Det antas at tvangsgebyrets størrelse bør fastsettes til kr 100.000,-. Forbrukerombudet antar at denne summen er tilstrekkelig høy til at tvangsgebyret vil ha preventiv effekt.

Forbrukerombudet er opptatt av at det ikke skal være konkurransevridning i markedet. Det vises i den forbindelse til at tilsvarende problemstillinger som i nærværende sak er tatt opp med bygg- og jernvarebransjen. Dessuten vises det til at Erik Bøckmann ble anmodet om å informere Forbrukerombudet, dersom han ble oppmerksom på andre aktører i markedet som han mente handlet i strid med markedsføringsloven.

Forbrukerombudet hadde imidlertid ingen begrunnet oppfatning av situasjonen i markedet for salg av garderobeløsninger. Ved mottak av klagen fra Njaal Arne Høyland, tok Forbrukerombudet i utgangspunktet sikte på å orientere Garderobe Erik Bøckmann om lovens bestemmelser. Først etter en purring svarte Bøckmann per telefon. Det var først i Bøckmanns tilsvar av 09.02.2004 at Forbrukerombudet ble klar over at ikke noen av aktørene i markedet opererte med faste veiledende priser, kun med reduserte priser. Forbrukerombudet har ikke konkrete holdepunkter for at andre aktører operer på samme måte som Garderobe Erik Bøckmann, men vil følge opp Bøckmanns påstand om dette. Forbrukerombudet ser det som lite hensiktsmessig å gå ut med bred front mot alle aktører uten et vedtak fra Markedsrådet. Forbrukerombudet prioriterer bransjer.

Forbrukerombudet har nedlagt følgende påstand:
"1. Med hjemmel i mfl. §§ 12, jfr. §§ 2 og 3 forbyr Markedsrådet Garderobesenteret AS, Garderobe Erik Bøckmann og Erik Bøckmann å anvende begrep som "-30%", "Inntil -40%", "NÅ -30%" slik som i de aktuelle annonsene og på www. garderobe.no eller å anvende tilsvarende begrep som gir inntrykk av at prisen er nedsatt, uten å oppgi hvilken pris det sammenlignes med.

2. Med hjemmel i mfl. §§ 12, jfr. §§ 1 første ledd og 2 forbyr Markedsrådet Garderobesenteret AS, Garderobe Erik Bøckmann og Erik Bøckmann å markedsføre prisavslag som "Nå -40%", "Inntil -25%" slik som i de aktuelle annonsene og på www. garderobe.no, eller på tilsvarende måte gi inntrykk av at varene er nedsatt i forhold til egen før-pris, uten å dokumentere at før-prisen er reell, herunder at foretaket har hatt et visst antall salg til før-prisen.

3. Med hjemmel i mfl. §§ 12, jfr. §§ 1 første ledd og 2 forbyr Markedsrådet Garderobesenteret AS, Garderobe Erik Bøckmann og Erik Bøckmann å sammenligne sine priser med veiledende priser slik som i annonsen i Dagsavisen 21.03.03 og på www. garderobe.no, eller på tilsvarende måte gi inntrykk av at varene er nedsatt i forhold til veiledende pris, uten å kunne sannsynliggjøre at de veiledende prisene er reelle alternative priser i markedet.

4. Med hjemmel i mfl. § 16, jfr. § 12 fastsetter Markedsrådet at dersom Garderobesenteret AS overtrer eller medvirker til overtredelse av Markedsrådets vedtak, skal Garderobesenteret AS betale kroner 300.000,- i tvangsgebyr.

5. Med hjemmel i mfl. § 16, jfr. § 12 fastsetter Markedsrådet at dersom Garderobe Erik Bøckmann overtrer eller medvirker til overtredelse av Markedsrådets vedtak, skal Garderobe Erik Bøckmann betale kroner 300.000,- i tvangsgebyr.

6. Med hjemmel i mfl. § 16, jfr. § 12 fastsetter Markedsrådet at dersom Erik Bøckmann overtrer eller medvirker til overtredelse av Markedsrådets vedtak, skal Erik Bøckmann betale kroner 100.000,- i tvangsgebyr."

3. Innklagedes anførsler
Det er feil å rette saken mot Garderobe Erik Bøckmann, da det er Garderobe-mannen Oslo som har annonsert i Oslo, Bærum og drammens-området. Riktig part må være Garderobesenteret AS, med organisasjonsnummer 966 526 181. Det var oppgitt feil organisasjonsnummer i brev til Forbrukerombudet. Det vedkommer ikke saken at butikken i Oslo, som ligger på samme adresse som nåværende butikk, gikk konkurs i 2000.  

Garderobe-mannen er en franchisekjede med flere butikker, hvor Gardrobe Erik Bøckmann er franchisegiver. Garderobe Erik Bøckmann har butikk i Fredrikstad, mens de andre butikkene, franchisetakerne, er selvstendige firmaer som betaler en avgift til Garderobe Erik Bøckmann. Av den grunn er det naturlig at organisasjonsnummeret til hovedkontoret er oppført på kjedens Internettsider. Erik Bøckmann er eneeier av Garderobesenteret AS, som har utsalgssted i Oslo og Bærum, og selskapet er franchisetaker i forhold til Garderobe Erik Bøckmann. Garderobesenteret AS i Oslo har postboksadresse i Fredrikstad, slik at Erik Bøckmann, som bor der, får posten. "Garderobe-mannen" er kjedebetegnelsen/ merkenavnet utad.

Erik Bøckmann eier også 100% av aksjene i Fino AS, som er hovedprodusenten av produktene som selges hos Garderobe-mannen.

Som franchisegiver utformer Erik Bøckmann annonsene selv. Dersom franchisetakerne annonser selv, må disse godkjennes av Bøckmann. I den senere tid er førprisen forsøkt presisert i annonsene, ved for eksempel å vise til at førpris var 25% av veiledende pris, mens den nå er 30%.

Den måten Garderobe-mannen markedsfører tilbud på er vanlig i bransjen, og Garderobe-mannen er ikke verre enn de andre aktørene.
  
Siden virksomheten lager varer etter kundens mål, er det utarbeidet en veiledende prisliste over de ulike produktene. Dette er årsaken til at Garderobe-mannen gir en fastsatt rabatt på hele prislisten. Det gis ikke prosent på ett enkel produkt, men på en hel produktgruppe. Dersom det skal gis et priseksempel, vil dette bare være korrekt for kanskje 2% av kundene. For kunden vil det være forvirrende dersom det i markedsføringstiltaket oppgis både "veiledende pris", "vår pris" og "nå-pris".  

Alle de store produsentene har mange forhandlere, og er derfor avhengig av å lage veiledende prislister for sine kunder. De veiledende prisene er et mest mulig riktig utgangspunkt for sluttkunden. Garderobe-mannens veiledende priser er gjennomsnittlig lavere enn produsentenes.     

D et er enkelt å få tak i de veiledende prislistene, og således enkelt å sammenligne rabatter som ofte gir like sluttpriser for kunden. Det vanskeligste for kunden er å forstå kvalitetsforskjellen mellom de ulike produktene. Det tjener kunden at butikkene har mer eller mindre "faste" rabatter, med ekstra god rabatt innimellom.

Alle butikker, bortsett fra to, selger med faste rabatter, idet de må gi faste, gode rabatter til byggmestere, og "alltid" 10-25% rabatt til sluttkunden. Det vil si at de veiledende prisene ikke praktiseres i markedet. De produktene som selges til full pris, er de som kun Garerobe-mannen har. Disse gis det innimellom noe rabatt på.

Garderobe-mannen har satt i gang flere tiltak for å følge Forbrukerombudets retningslinjer, til tross for uenighet i at rabatten må gjelde hele prislisten til det spesifiserte produktet. Tidligere inneholdt ca. 80% av markedsføringstiltakene rabatter oppgitt i prosent, mens dette nå gjelder ca. 15% av tiltakene.

Erik Bøckmann er enig med Forbrukerombudet i at denne "ukulturen" i bransjen må bort, men mener at Forbrukerombudet må rette seg mot alle aktører i bransjen som opererer på samme måte, og ikke utelukkende mot ham. Han har ikke fremmet noen nye anførsler etter sin første telefonsamtale med Forbrukerombudet, der han opplyste at få aktører opererer med de veiledende prisene, samt at nesten alle opererer med faste rabatter. Forbrukerombudet kjente således fra første stund til at han ikke var den eneste i markedet som opererte på denne måten, og hadde således foranledning til også å kontakte andre aktører. Det vises i den forbindelse også til at Aftenposten Aften har 3 - 6 annonser per uke fra andre aktører, med tilsvarende annonser som Garderobe-mannen.

Innklagede har ikke nedlagt noen formell påstand, men den antas å lyde:
"Forbrukerombudets påstand tas ikke til følge."

4. Markedsrådets bemerkninger
Saken gjelder salg av garderobeløsninger der det annonseres blant annet med "-30%", uten at det oppgis hvilken pris det sammenlignes med, i tillegg til at det ikke er dokumentert at førprisen er reell samt at prisen er sammenlignet med veiledende pris uten at det er sannsynliggjort at den veiledende prisen er en reell alternativ markedspris.

Markedsrådet vil først se på spørsmålet vedrørende annonser med begrep som "-30" og "Inntil -40%", uten at det oppgis hvilken pris det sammenlignes med.

Etter mfl. § 2 er det "forbudt i næringsvirksomhet å anvende uriktig eller av annen grunn villedende framstilling som er egnet til å påvirke etterspørselen etter eller tilbudet av varer, tjenester eller andre ytelser."

Ifølge mfl. § 3 er det forbudt i næringsvirksomhet å anvende fremstilling som er egnet til å påvirke etterspørselen etter eller tilbudet av varer, tjenester eller andre ytelser, når fremstillingen ikke gir forsvarlig eller tilstrekkelig veiledning, og derfor må anses urimelig.   
 
Det følger av Markedsføringsloven, kommentarutgave av Torvald Løchen og Amund Grimstad, 7. utgave side 69, at dersom det skal reklameres med tilbud som innebærer en besparelse, må denne besparelse være reell og relatert enten til egen førpris eller dokumentert markedspris for samme eller tilsvarende vare. Det må videre oppgis hvilken pris det vises til.

Det umiddelbare inntrykk som skapes hos forbrukerne ved bruk av slike markedsføringstiltak, er at de får et prisavslag på 30% i forhold til den pris varen vanligvis selges for. Mange forbrukere tror de får et gunstig pristilbud, og vil av den grunn ønske å kjøpe varen.
 
Det er i nærværende sak ikke oppgitt hvilken pris det sammenlignes med. Bøckmann påpeker imidlertid at de fleste aktører i markedet i dag opererer på samme måte som ham. Etter Markedsrådets mening kan ikke dette være avgjørende for vurderingen av lovligheten av denne praksis. Hensynet til forbrukerne og et tilstrekkelig veiledende markedsføringstiltak veier tyngre. Markedsrådet er således enig med Forbrukerombudet i at slik markedsføring strider mot mfl. §§ 2 og 3.

Dersom et markedsføringstiltak gir inntrykk av at varene er nedsatt i forhold til egen førpris, som for eksempel "Nå -40%", er det et krav av det eksisterer en reell førpris.

I en tidligere sak, nr. 11/00, har Markedsrådet uttalt at   uttrykket "reell førpris" innebærer at "det må kunne dokumenteres at varen har blitt solgt i et visst antall, for førprisen, i den forretning markedsføringstiltaket gjelder, i perioden like før salget". I sak nr. 6/99 har Markedsrådet slått fast at det er tilstrekkelig å dokumentere salg til førpris de siste seks uker før salget. Når det gjelder hvilket antall produkter som må være solgt, vil dette kunne variere etter hvilket produkt det dreier seg om.

Bøckmann innrømmer at produktene aldri selges til full pris, idet  det alltid gis rabatter. Sammenligningsgrunnlaget er de veiledende prisene. Han har således ikke kunnet dokumentere at produktene i tiden før salget har blitt solgt til en reell førpris, det vil si til veiledende pris. Markedsrådet er enig med Forbrukerombudet i at markedsføringen strider mot mfl. § 1 første ledd og § 2.

Dersom de veiledende prisene brukes som sammenligningsgrunnlag, altså som førpris, er det et krav at en vesentlig del av omsetningen i markedet faktisk foregår til veiledende pris. Dette fremgår av Markedsrådssak nr. 3/82.

Markedsrådet legger til grunn at de veiledende prisene det vises til i foreliggende sak ikke er reelle førpriser, idet produktene faktisk aldri selges til disse prisene. Dersom de veiledende prisene skal kunne anses som reelle førpriser, må det ifølge Markedsrådets praksis kunne dokumenteres at en vesentlig del av produktene har blitt solgt til disse prisene i de siste seks ukene før salget. Markedsrådet er kommet til samme resultat som Forbrukerombudet, og legger til grunn at det ikke er sannsynliggjort at de veiledende prisene er reelle alternative priser i markedet. 

Det er i den foreliggende sak uenighet om hvem vedtaket skal rettes mot.

I mfl. § 12 annet ledd heter det at vedtak også kan rettes mot virksomheter og personer som har medvirket til at handlingen fant sted eller at vilkåret ble brukt.

Markedsrådet er enig med Forbrukerombudet i at vedtaket bør rettes mot både Garderobesenteret AS, enkeltmannsforetaket Garderobe Erik Bøckmann og Erik Bøckmann personlig. For så vidt gjelder Garderobesenteret AS er det tilstrekkelig å vise til at Erik Bøckmann selv anser dette selskapet som rett innklaget. Ved vurderingen er det lagt avgjørende vekt på at personer bak en ulovlig virksomhet bør rammes, for å hindre at den ulovlige virksomheten kan fortsette i regi av et eventuelt nyopprettet selskap, jf. forarbeidene, Ot.prp. nr. 34 (1994-1995) side 28.

Det kan imidlertid stilles spørsmål ved om Erik Bøckmann  personlig skal rammes av vedta ket, idet vedtaket også rettes mot enkeltmannsforetaket, som han er personlig ansvarlig for.
 
Markedsrådet har ved vurderingen lagt avgjørende vekt på at det er Erik Bøckmann som står bak både Garderobesenteret AS og enkeltmannsforetaket Garderobe Erik Bøckmann. Det er således han som handler på vegne av begge virksomhetene og som står bak den ulovlige markedsføringen. Erik Bøckmann har personlig hatt en reell innflytelse på utformingen av annonsene, da det er han som har utformet dem, selv om dette var i rollen som daglig leder av enkeltmannsforetaket og franchisegiver.   
    
Videre slutter Markedsrådet seg til Forbrukerombudets anførsler vedrørende tvangsgebyr, og finner at nivået ombudet har lagt seg på ligger innenfor Markedsrådets praksis.

Når det gjelder spørsmålet om konkurransevridning, er Markedsrådet av den oppfatning at Forbrukerombudet i utgangspunktet må ha frihet til å avgjøre hvordan en klage skal følges opp, enten det er overfor en hel bransje eller direkte overfor den innklagede. Velges det siste er det imidlertid viktig at Forbrukerombudet følger opp Markedsrådets vedtak overfor andre aktører som bryter loven. Dette er nødvendig for å motvirke at det oppstår konkurransevridning. Forbrukerombudet har bekreftet at et forbudsvedtak vil bli fulgt opp overfor andre aktører.

Avgjørelsen er enstemmig.

Vedtak:
1. Med hjemmel i mfl. §§ 12, jf. §§ 2 og 3, forbyr Markedsrådet Garderobesenteret AS, Garderobe Erik Bøckmann og Erik Bøckmann å anvende begrep som "-30%", "Inntil -40%", "NÅ -30%" slik som i de aktuelle annonsene og på www. garderobe.no eller å anvende tilsvarende begrep som gir inntrykk av at prisen er nedsatt, uten å oppgi hvilken pris det sammenlignes med.

2. Med hjemmel i mfl. §§ 12, jf. §§ 1 første ledd og 2, forbyr Markedsrådet Garderobesenteret AS, Garderobe Erik Bøckmann og Erik Bøckmann å markedsføre prisavslag som "Nå -40%", "Inntil -25%" slik som i de aktuelle annonsene og på www. garderobe.no, eller på tilsvarende måte gi inntrykk av at varene er nedsatt i forhold til egen førpris, uten å dokumentere at førprisen er reell, herunder at foretaket har hatt et visst antall salg til førprisen.

3. Med hjemmel i mfl. §§ 12, jf. §§ 1 første ledd og 2, forbyr Markedsrådet Garderobesenteret AS, Garderobe Erik Bøckmann og Erik Bøckmann å sammenligne sine priser med veiledende priser slik som i annonsen i Dagsavisen 21.03.03 og på www. garderobe.no, eller på tilsvarende måte gi inntrykk av at varene er nedsatt i forhold til veiledende pris, uten å kunne sannsynliggjøre at de veiledende prisene er reelle alternative priser i markedet.

4. Med hjemmel i mfl. § 16, jf. § 12, fastsetter Markedsrådet at dersom Garderobesenteret AS overtrer eller medvirker til overtredelse av Markedsrådets vedtak, skal Garderobesenteret AS betale kroner 300.000,- i tvangsgebyr.

5. Med hjemmel i mfl. § 16, jf. § 12, fastsetter Markedsrådet at dersom Garderobe Erik Bøckmann overtrer eller medvirker til overtredelse av Markedsrådets vedtak, skal Garderobe Erik Bøckmann betale kroner 300.000,- i tvangsgebyr.

6. Med hjemmel i mfl. § 16, jf. § 12, fastsetter Markedsrådet at dersom Erik Bøckmann overtrer eller medvirker til overtredelse av Markedsrådets vedtak, skal Erik Bøckmann betale kroner 100.000,- i tvangsgebyr.

Forbrukerombudet, Sandakerveien 138, 0484 Oslo | Tlf 23 400 600 | Faks 23 400 601 | Nettredaktør: Hege Kristin Ulvin